Redesign – gammelt til nytt

Jeg fant en gammel bluse med hull i begge armene som jeg ikke ville kaste. Så jeg bestemte meg for å redesigne den.

Armene måtte vekk så jeg laget et ide kart for å finne ut hvordan jeg skulle redesigne den.

Jeg tenkte mye om jeg skulle sette på nye knapper, eller sy på noen bånd og sløyfer. Så for å fange opp mer inspirasjon klippet jeg ut bilder fra blader og magasiner, tegnet ideer om tilbehør og klesplagg som blusen kunne brukes med og prøvde å forestille meg hvordan produktet ville se ut tilslutt på forskjellige måter. Men jeg endte med å la den være slik den var på grunn av mangel på tid. Men jeg ble fornøyd. En enkel, men klassisk bluse.

Først klipte jeg av armene, men lot 1 cm være igjen slik at jeg kunne sy sikksakk på kantene (for at det ikke skulle rakne), for så å brette den inn to ganger før jeg sydde den fast.

Ferdig!

Litt om blusen:

Blusen kom sannsynligvis i begynnelsen på 1900 tallet hvor den da lignet på en manns skjorte, bare at den var mer feminin på fasongen.

Blusen kan ha en spesiell krave og den kan være brodert.

Blusen kan bli brukt til mange ulike plagg, og den kan brukes i både selskap og jobb.

Take care <3

Marita

Filmanmeldelse

A Nation Without Women

A nation without women, laget av Manish Jha og produsert av Patrick Sobelman og Punkej Kharbanda. Filmen bærer noen likhetstrekk med virkelige hendelser, og den har fått frem jentebarns status i samfunnet i India, og konsekvensene for barnedrapene som har pågått i så mange år.

Filmen fører oss til en liten landsby i India hvor det hele starter med en kvinne som er i ferd med å føde et barn. Faren og noen av landsbyboerene sitter ute og venter i spenning, men når de ser jordmoren komme ut med en jente i armene, blir stemningen til noe helt annet enn glede. Faren tar barnet og drukner det i en tønne med melk og ber til gud om å få en sønn til neste år. Resultatet av den slags handling førte til mange år senere at ikke en eneste kvinne skikkelse var å se i den lille landsbyen. Menn var koneløse og de fleste hadde ikke barn. Og det nærmeste de kom til å få seg, var transvestitter eller dyr. Men en dag finner presten i landsbyen en ung kvinne ved navn Kalki, skjult av sin far ikke langt borte fra byen, og får henne giftet bort til sin nære venn Ramsharan sine fem sønner. Men faren til Kalki gikk ikke med på giftemålet før han fikk en god sum med penger av Ramsharan.  Alle sønnene og Ramsharan ville ha en bit av Kalki, så de byttet på å ha henne om kveldene. Hun hadde det veldig vondt, så hun satte sin tro på den yngste av sønnene som var den eneste som ikke forlanger noe av henne, og behandler henne med omsorg. Men på grunn av sjalusi dreper brødrene ham. Hun blir knust og søker i hemmelighet om hjelp fra sin far, men han brydde seg ikke om henne, han forlangte bare penger fra Ramshara for å ikke ha betalt for å ha tilbrakt flere netter sammen med Kalki.  De straffer henne med juling for å ha tilkalt hjelp av faren, og søkte trøst hos tjeneste gutten. Men etter å ha forsøkt å rømme vekk med hjelp av ham ble han brutalt drept. Og Ramshara lenket henne inne med kuene i ukevis uten mat og drikke. Kalki ser seg selv i et liv som er ulevelig, men gir ikke opp alt håp.

A nation without women fikk meg til å se hvor uvirkelig deres hverdag er i forhold til den vi har. Jeg ble rystet av hendelsene og spent på hva som ville skje videre. Og det gjorde vondt, som små nåler som pirker i hjerte av å se jenta og hennes forvandling fra fri til å bli solgt og giftet bort til fem menn, pluss deres far. Denne filmen er så uvirkelig, men allikevel realistisk. En grusom film med hevn, sjalusi, drap, opprør og voldtekt. En rystende bra drama\science fiction film med bra skuespill. Dette er en film som ikke vil bli glemt etter å ha sett den. Jeg gir den terningkast fem.

Marita

Om meg

Hei, jeg heter Marita. Jeg er 16 år og går på Studiespesialisering med formgivningsfag på Haugaland videregående skole i Haugesund. Grunnen til at jeg går på STFA, er pågrunn av at jeg liker formgivning. På fritiden min liker jeg å være med venner, høre på musikk, lese, skrive, se på film, gå tur (helst i naturen), ta bilder, holde på med dataen, og i helgene så elsker jeg å sove lenge! (Desverre har jeg to mindre søsken som bråker i gangene, så det er ikke alltid like lett å få sove lenge!) Men jeg er glad i dem... innerst inne, hehehe! Nai da, jeg er veldig glad i dem, men de som har søsken forstår meg nok når jeg sier at det er ikke alltid like lett å få litt fred, spesielt når man bor i en leilighet. 
Basic stuff jeg vil at folk skal vite om meg: Jeg elsker sjokolade!<3 Jeg har vært pappa sin jente helt siden jeg var liten, og en gutte-jente helt til 8 klasse. Jeg har blitt fortalt av tantene mine mange ganger at jeg ligner veldig på faren min på personligheten, at vi var som "erteris", og når jeg ser på bilder av oss når jeg var liten forstår jeg hva de mener.

 Jeg er utrolig glad i romantiske komedier, jeg liker anime. Yndlings serien min (for øyeblikket) er Lovely Complex. En utrolig teit anime serie som er min type humor. De snakker på japansk, noe som gjør den enda teitere og morsommere enn den er. Det jeg liker med serien er handlingen, og at de lager morsomme fjes, og lyder. Så viss du er litt barnslig som jeg, ler av alt mulig og liker romantiske komedier, så bør du se denne.

 Av filmer liker jeg veldig mye, The back-up plan, The proposal, Grown up's, Saras nøkkel, PS I love you, Avatar, Letter's to Juliet, Harry Potter, Studio Gibblis filmer og Disney filmer. Men Pirates of the Caribbean er en vinner hos meg. Jeg liker gamle ting, og små duppe-dingser, og jeg ønsker å få meg en gigantisk bokhylle med mange spennende bøker! Jeg liker ikke å bli ferdig med en bra bok som ikke har en fortsettelse, og dårlige slutter som ikke forklarer hva som skjer videre. Jeg liker virkelig ikke å sykle til skolen mens det regner, og jeg hater uforskammede mennesker som mangler medlidenhet og respekt, slike mennesker kan virkelig ødelegge dagen til en.
Jeg elsker å høre på musikk, og jeg liker all slags musikk, men foretrekker hard rock! Men det kommer som regel ann på hvilket humør jeg er i. Band jeg hører på er "Three days Gace", "Red", "Seether", "Paramore", "Linkin Park" og "Bullet for my Valentine". Jeg liker også noen sanger av Tyler Swift, Bruno Mars, Lifehouse, Madrugada, osv.  Jeg kan fort bli lei meg viss jeg ser at andre har det vondt, og jeg griner av triste filmer, (men holder tårene inne viss det er andre rundt meg). Jeg ser på meg selv som en forståelsefull person som bryr seg om hvordan andre har det.
Noen ganger kan jeg skifte fra å være litt gretten til veldig glad, eller omvendt. Med andre ord, jeg er litt spesiell. Men jeg er meg selv og det får folk bare godta. <3

En stor del av personligheten min er vokst opp på begynnelsen av livet mitt: Moren og faren min var veldig unge da de fikk meg. Som så mange andre gikk de fra hverandre da jeg var 2 år. En stund etter var stefaren min inn i bilde, og jeg ble veldig knyttet til ham. Da jeg var 3 år kom den ekte faren min i en motorsykkel ulykkel, og ble hjerneskadet. Han kommer aldri til å bli seg selv igjen, og det blir mer og mer komplisert ettersom årene går. Etter ulykken fikk vi ikke tilbud om en støtte gruppe, og håper det er bedre den dag i dag. At folk får støtte og hjelp med å komme seg videre etter en ulykke som denne, foreksempel, er veldig viktig. Vi fikk bare beskjed om at faren min aldri kom til å bli seg selv, og at ting ville bli verre etter årene.

Jeg håper på en bedre framtid for alle!
Take care <3
Marita